9na's smutthull

Dilla

2012-01-05T19:36:00.001+01:00

Herved presenteres årets første dille; Wordfeud...

Scrabble-app, rett og slett, med følgende fordeler i forhold til konvensjonelt nonvirtuelt brettspill; Man kan spille med hvem som helst i hele verden, når som helst, hvor som helst og gjerne med flere på en gang samtidig som man sitter i kø i bilen, i badekaret eller ganske enkelt på et kjedelig møte.

Anbefales!

PS min nydelige svigerdatter er en skikkelig nøtt av en utfordring..., så langt har jeg tapt 90% av spillene, minst...

Like før det er rett etterpå

2011-12-29T10:31:00.004+01:00

Så er det like før vi runder bøya igjen, da, altså bøya på toppen klokken tolv, på nordpolen, i min mentale årskalender. Jeg har sagt det før; Jeg ser for meg året som et hjul, eller en klokkeskive, der merkedager plasseres på cirkaklokkeslett: Jul er klokka halv tolv, nyttår er klokka tolv, påske klokka halv tre, og skolens sommerferie strekker seg fra klokka fem til syv, eller der omkring...

I skrivende stund er altså kalenderklokka mi knappe fem minutter på tolv. Dette gjør noe med meg, slik er det med meg i romjulen. Når svibellukta har senket seg, barnålene ligger i et teppe under treet, pakkepapiret er ryddet bort og juletulipanene har transformert seg til slyngplanter, popper tankebobler opp fra ingenting, uten forvarsel, men til ettertanke...

Selve tolvslaget innebærer for meg både et skille, altså en avgrensning av hva som har vært, refleksjoner over gode og vonde ting som har skjedd, men også muligheter for fremtidige forandringer, forbedringer og nytenkning. Blanke ark og tegnestifter, på en måte, og ferdig tegnede ark kan puttes i skuffen som minner, eventuelt vurderes for makuleringsmaskinen...

Og hvilke minner skal vi ta med oss videre og hvilke skal vi makulere i år? 2011 har for mange vært et annulus horrible, utdypning unødvendig. Kontrasten er enorm til det vidunderet vi i vår familie har opplevd; jeg har nemlig blitt farmor til et fantastisk barnebarn... Livet i 2011 har gitt nye erfaringer av diametrale karakterer. Alle opplevelsene puttes inn på erfaringskontoen, der gode minner vokser seg enda større og jeg håper og ønsker at de vonde minnene modnes og omdannes til klokskap etterhvert...

...Og 2012, da...? Mulighetenes år! Omstart! Nyttårsforsetter av den spesifikke typen skal jeg klok av skade ikke begi meg inn på, men generelt sett tror jeg at jeg neste år skal prøve å være litt snillere. Og hvordan skal jeg gjøre det??? Tja, det var det da...? Jeg tror jeg må være enda litt snillere mot meg selv, sette rammer rundt egen aktivitet, integritet og opparbeide overskudd, slik at jeg forsterker eggeskallet mitt og tåler nye trøkker fra livet, uten å bli sint og lei, men være blid og snill...

Noen konkrete tips for hvordan, der ute i Zyberzpace??? Jeg mener, tips sånn like før det er rett etterpå?

2011 er for øvrig året jeg ble hundeeier og Molly flyttet til oss... Fantastisk, rett og slett...!

Rooosa...

2011-12-28T12:32:00.003+01:00

...kjole til verdens fineste babyjente:

Strikket i Baby Wool fra Stoff og stil, ca 110 gram, pinner nr 3,5, dette mønsteret, størrelse 6 mndr. Pluss to saueknapper. Og det må nevnes at mønsteret er supert og gratis attpåtil :)

Mei tai nr 2

2011-12-26T19:59:00.001+01:00

..., nr 1 glemte jeg å ta bilder av...

Nr 1 testes i disse dager av superbarnebarnet og supersvigerdatteren og supersønnen, nr 2 skal i bruk fra cirka februar :) Da blir jeg Grandtante :)

Gleder meg til fortsettelsen :)

Bortkastet griseflaks

2011-12-20T21:52:00.003+01:00

Jeg antar at man har fått utdelt en kvote griseflaks hver, ikke sant? Litt rettferdighet må jo finnes...? Nå er jeg litt usikker, egentlig, for jeg føler at jeg på sett og vis har spolert min dose flaks nå siste uken, på et par småting relativt sett, som skal refereres nedenfor her, mens flaksen i seg selv har vært så stor at jeg egentlig burde brukt den på Tipping eller noe sånt, eller Lotto, eller Vikinglotto, faktisk, i følge Kjæresten min, altså han med økonomisk utdanning...

For greia er, at det er ikke så ofte at man har griseflaks, relativt sett, og når man først har det, bør man plassere den på de viktigste eller mest lukrative greiene, synes jeg. Og det er akkurat det jeg ikke har gjort. Nå er jeg forsåvidt rimelig happy med mine to superflaksepisoder siste uken, i seg selv, men likevel tenker jeg det er litt ergelig da, å misbruke en solid dose megaflaks eller to på en bilnøkkel og en perle, når flaksdosen i seg selv uten tivl meritterer til en mangemilliongevinst i Vikinglotto. Feil investering...

Men, til saken; For det første, mistet jeg bilnøkkelen min. Jeg skulle hjem fra jobben, fant ikke bilnøkkelen, tømte veska to ganger, lette hele kontoret rundt, ringte resepsjonen, tømte skittentøysekken og ...fant ikke bilnøkkelen... Så jeg tenkte, ok, sjekke parkeringsplassen, da?... Og gjett?!? Der lå bilnøkkelen midt i veien, sikkert forbigått av hundre mennesker og forbikjørt av femti i løpet av ni timers arbeidsdag, men ikke overkjørt og selv om den var litt nediset, så fungerte både alarmknappen og døråpneren :) Flaks...

For det andre; så har jeg en ring med små diamanter og en perle på, som jeg er veldig glad i, og som for et år siden hadde løs perle, som måtte limes på hos gullsmeden. Etter det har jeg regelmessig kontrollert perlen, og sist jeg var på julebord, kjente jeg at perlen faktisk var løs igjen, irriterende nok, men neimen om jeg ville legge yndlingsringen i veska...? Jeg passet på perlen hele kvelden, og den holdt seg på plass... Helt til jeg kom hjem kl 24, og vimet ut på tur med Mollybolly = goldendoodelen vår :) Rett nedi bakken her kontrollerte jeg ringen min for n'te gang den kvelden, og perlen var faktisk vekk... Jeg tenkte at det vel var som fortjent, for øvrig, og gikk min natttur med hunden... Da jeg kom tilbake, var den lille bakken vår belagt av glitrende iskrystaller (ja, det er is over alt her hele tiden for tiden, bokstavelig talt...) og jeg tenkte at "hadde jeg hatt litt flaks nå, så hadde perlen ligget akkurat her nå"... Og gjett hva?? Det gjorde den... Jeg kikket ned på bakken i tusmørket, og midt mellom tusenvis av skinnende iskrystaller lå faktisk perlen min. Unbeliable??? Og / eller flaks???

Griseflaks, faktisk. Og hva er egentlig oddsen for at jeg i en isete bakke skal finne en liten perle i tusmørket, på første øyekast...? 1:1 000 000? Og hva er oddsen for at jeg samme uke skulle finne bilnøkkelen uskadd midt i en trafikkert parkeringsplass etter ni timer...? 1:10 000??? Tilsammen blir dette en usannsynlighet større enn vi kan ane, mist 1:10 000 000...

Altså, griseflaksen burde vært brukt på Lotto, likevel, ikke på en liten perle og en bilnøkkel, den siste har vi faktisk to av til og med :(

Redigert kl 2233: Alle gode ting er tre, faktisk, har hatt flaks igjen..., denne gangen over hodet ikke bortkastet griseflaks...; Har fått forskningspenger fra Helse Sør Øst...!

Skeptisk II

2011-12-18T19:16:00.001+01:00

Skeptisk I mener Skeptisk II er en pyse som ikke hopper ut og dingeler i clematisen mens paparazzifotografene er i gang...

Men sånn er det med kaniner, noen er født en varm førsommerkveld og kan boltre seg i clematisen, andre får snute og øyne en sen kald desember kveld og må avbildes på korktavlen...

Strikket i Merino Extra Fine etter Sommerfuglens oppskrift.

Årets julekort fra Smutthullet

2011-12-15T09:51:00.007+01:00

I år vurderer jeg seriøst å droppe baking av syv slags julekaker (som ingen spiser, bortsett fra blåmeisene i februar) men planlegger et Mozartkulestunt a la Ida og Muskatt om i et kjøkken nær meg om ikke så lenge... Og kanskje karameller a la Den Gode Feen ...? Og mulig det blir tomatsild og sursild og sitronsild...? Kanskje Smuttullet rett og slett utvikler seg til en julediggmatblogg ?!? ... Jul blir det nok (...fort nok...).

Julekort blir det nok så som så med også, jeg tenker (...skylder) på regnskogen og drivhuseffekten og miljøet og sånn... Men digital moro er uskyldig moro, så klikk her for å se årets julekort fra Smutthullet...;

Slappfiskfridag

2011-12-12T15:53:00.000+01:00

Superslappfiskdag.

Avspaseringsfri og (nesten) ingen forpliktelser.

Ja, bortsett fra matpakkesmøring, hundelufting, kjøkkenbenkoppryddning, blomstervanning, oppvaskmaskintømming,vaskeromsoppryddning, klesvasksammenbretting, sengetøyskifting, støvsuging, vinduspussing, julegavehandling, julekakebaking, restenavjulekalenderpakkeinnpakking, artikkellesning, søknadsutkastskriving, jobbeskriving og middagsmathandling pluss ditto -laging, og sånt...

Så langt har slappfisken dominert og det har det blitt med punkt 1 og 2 på agendaen her, riktignok pluss at jeg har sydd ferdig en julegave :) , men den kan ikke blogges enda av kalendriske årsaker.

Men men, so far so good... Vurderer nå å gjenta punkt 2 på såpeglattisogvannføret, og deretter, hvis håndledd og lårhals fremdeles er intakt, ta en ekspedisjon til julehandlehysteriet, om ikke annet for å kjøpe middagsmat. Noe enkelt, altså, ingen avansert middagsservering her på en ekte slappfiskdag, nei.

Bare så det er klart!?

Frem fra glemselen

2011-12-11T22:53:00.000+01:00

Hva med en lunsj en dag, Kjæresten min... ?!?

Julestemning?

2011-11-29T21:48:00.000+01:00

Ja, jeg er ikke helt der, men jeg øver meg...

...Fagidioter... :D

2011-11-22T21:11:00.001+01:00

Nesten interiørblogger

2011-11-19T13:08:00.001+01:00

Sånn, der har jeg gått over en strek eller gått på en sprekk eller noe liknende..., for aldri før har jeg interiørblogget, tror jeg...?

Og neppe blir det noen success i NIB, heller, for her er umalt vinduskarm, uvasket vindu, lyslykt som egentlig bor på hytta, sikkert umoderne tekopper, for de er jo fra minst i fjor, men i hvert fall har ikke naboen sluntret unna med hekkesaksen, nei...

Nei, jeg er nok og blir en hverdagsblogger jeg, da, som egentlig liker aller best å blogge med humoristisk tilsnitt og selvkritisk skråblikk om saker og ting som skjer og ikke skjer... Og; Siden livet den siste tiden ikke vært helt hverdagslig, har det ikke blitt særlig blogging :)

Over her et øyeblikks galskap eller kreativitet; 9nas før-advents-henge-i-vinduet-dings laget på null komma straks; Ta et fint papir, klipp i remser, sy sammen gjennom hull i hver ende og fest på hver side med kapp + perle, fordel strålene...Det siste tok lengst tid, pluss å finne ut hvor kreasjonen skulle henge, da...

Etter så lang skrivesperre...

2011-11-13T02:24:00.002+01:00

... burde man skrive noe glupt når man skriver igjen...

Men det gjør jeg altså ikke... Det vil si, det gjør jeg, kanskje, men det må leses mellom linjene. For; 1) saker og ting har skjedd og 2) det ser ut som at alt har rettet seg i vår favør og 3) antiklimaks har senket seg og 4) så snakker vi ikke mer om det...

Men 5) i kveld har vi feiret Fars 84 år med et nydelig oldebarn tilstede, 6) Catta og jeg har spist sjokolade og 7) sett Huset på Prærien, 8) roen har senket seg i huset og 9) nå har jeg lagt meg med en snorkende mann og to malende katter i sengen og en deilig hund på gulvet. Og dessuten, 10) i morgen er det *s*ø*n*d*a*g*

Lykken er her. Hos oss <3

Gjesteinnlegg fra Catta

2011-11-03T23:06:00.000+01:00

Vi kan vel fastslå at bloggen min nærmest er som død å regne, så nå gjør jeg et lite gjesteinnlegg her på 9nassmutthull fordi skrivelysten meldte seg. Ettersom dette antakeligvis er noe av det siste dere ser til meg her på en stund (jo, da.. I will return), føler jeg det hadde vært mer på sin plass å komme med et dypt inspirerende, sukkertrukket og klisjèfylt avskjedsinnlegg.... Men utradisjonell som jeg er slår jeg heller til meg å erklære min første UFO (ikke-fullført objekt) som 100% fullført og 150% brukbart; Jeg har nemlig strukket av med mitt helt eget hjemmelagde skjerf! Hehe, der tenkte jeg gav noen en st(r)økk!

Det er strikket på mistygarn, i ekte nybegynnerstil med rikkestrill... rillestrikk... med så tykke pinner at min lillebror trolig kunne spist sushi med dem, men... alt i alt... om man kan si det selv altså... er jeg i grunn rimelig fornøyd.

Stor klem fra Catta :)

Kjøredress

2011-10-28T00:34:00.001+02:00

Nå som skuldrene er sluppet nesten ned til normal-nivå, igjen, kan vi presentere gullungens nye kjørepose...;

Kjørepose med hull til sikkerhetssele i størrelse 6-9 mndr, stikket i Drops Merino Extra Fine, totalt 500g minus i underkant av 1 meter cirka, pinner nummer 4,0.

Kjekt å ha til vinteren...?

FARMOR*

2011-10-21T23:04:00.006+02:00

...Tenk det, da...

92 x 92 cm2, foret med ullvatt, til lille Mille Sofie..., verdens nydeligste baby, faktisk...

Stjerneblokkene er 9-tommers, og mønster har jeg tatt herfra, men resten av teppet har jeg diktet selv...

Sneakpeak..., fordi jeg ikke klarer å la være...

2011-10-14T17:10:00.001+02:00

Som sagt så går det i rosa om dagen, og nå skulle jeg veldig gjerne ha sluppet katta ut av sekken altså, men ettersom mottakeren fremdeles er minus 6 dager, cirka, så kommer kun en liten smugtitt...;

Og en smugtitt til, på litt hvitt, til bruk i bilen og sånn :)

Mollius-genser

2011-10-06T22:01:00.002+02:00

Størrelse: Hund 30 kilo, 46 cm rundt halsen, 72 cm rundt brystet og 56 cm rundt magen, lengde på ryggen 50 cm og lengde på forsiden 60 cm. Omkrets forben ved skulder /axille 28 cm og lengde på ermer til forben 10 cm. Måldiagram finner du her: http://9nassmutthull.blogspot.com/2011/07/norske-farger.html

Garn: Senjagarn, 5 nøster blå, 1 nøste rød og 1 nøste hvit

Knapper: 5 stk

Pinner: Liten (40 cm) og evt større rundpinne nummer 3,5 mm

Generelt: Genseren (jakken) strikkes fra halsen og ned på rundpinne, siden sys med symaskin og klippes opp foran / på magesiden og hull til forbeina, deretter plukkes opp masker og det strikkes kant langs oppklippingen med hull til knapper og det strikkes ermer til forbeina, som sys på og legges over maskinsømmen.

Mønsterdiagram til Marius finner du på Internett, for eksempel http://home.online.no/~spion13/strikking/orginal-marius-genser.htm

Strikk slik: Legg opp 120 masker. Strikk vrangbord 1r + 1vr i 2,5 cm, deretter en omgang rillestrikk for brettekant i halsen, deretter vrangbord 1r + 1vr i 2,5 cm.

Plasser maskemarkører mellom maske nummer 20 og 21 (=markør A), mellom maske nummer 40 og 41 (=markør B), mellom maske nummer 80 og 81 (=markør C), og mellom maske nummer 100 og 101 (=markør D).

Strikk videre i glattstrikk. Strikk 1 omgang der det økes jevnt 30 m (=150 m).

Strikk short-rows for å øke lengden på genseren foran (på brystet) i forhold til bak (på ryggen), slik; *Strikk (rett) til markør A, pakk tråden rundt neste, strikk (vrangt) tilbake. Strikk (rett) til markør B, pakk tråden rundt neste maske, strikk (vrangt) tilbake. Strikk en omgang rett og gjenta short-rows fra den andre enden, henholdsvis til markør D og markør C*.

Strikk 2 omganger. På neste omgang økes det 11 masker jevnt fordelt (=161 m). Gjenta short-rows *-*. Strikk 2 omganger. Gjenta short-rows *-*. Strikk 2 omganger. Strikk den første mønsterrapporten (rød). Strikk 1 omgang. På neste omgang økes 10 m jevnt fordelt (=171 m). Strikk den andre mønsterrapporten (hvit). Strikk 1 omgang. På neste omgang økes 10 m jevnt fordelt (=181 m). Strikk den tredje mønsterrapporten (rød). Strikk 2 omganger. Strikk den fjerde mønsterrapporten (hvit). Strikk 1 omgang. Gjenta short-rows *-*. Strikk den femte mønsterrapporten (hvit, ”Marius-kryssene”). Strikk 1 omgang. Gjenta short-rows *-*. Strikk resten av Mariusmønsterrapportene med 2 omganger blått i mellom.

Strikk 13 cm glattstrikk. Strikk deretter vrangbord 2r + 2vr i 5 cm. På neste omgang strikkes 2r + 2vr sammen. Deretter vrangbord 2r + 1vr i i 5 cm. Fell løst av.

Sy med maskin på begge sider langs skjøten foran (minst to sømmer på hver side) og klipp opp i mellom. Mål ut en sirkel størrelse 24 cm i omkrets og marker sentralt i femte mønsterrapporten (hvit, ”Marius-kryssene”) 8 cm til hver side for den maskinsydde kanten og sy med maskin minst to sømmer og klipp deretter ut sirkelen.

Plukk opp masker (ca 80) langs høyre og venstre kant foran og strikk vrangbord 1r+ 1vr i 2 cm, deretter en omgan g rillestrikk for brettekant og strikk vrangbord 1r+ 1vr i 2 cm. Fell av. Lag knapphull 5 stk jevnt fordelt på den ene stolpen ved å felle av 2 masker etter 1 cm, strikke videre og legge opp tilsvarende masker på neste omgang og gjenta etter brettekanten. Sy ned kantene og sett et par sting i knappehullene så de to lagene holder seg sammen, eventuelt strikk kantene ferdig og hekle på knapphull på den ene stolpen.

Strikk to stk forben: Legg opp … masker enten på strømpepinner eller en rundpinne, strikk vrangbord 2 rette/ 2 vrange i 8 cm, strikk sammen de to vrange til en vrang og strikk vrangbord 2 rette/1 vrang til ermet måler 12 cm. Hvis ikke brukt strømpepinner sy sammen i lengderetning og sy fast i ermehullet i bolen slik at ca 1 cm står igjen til å brette over sømmen og sy fast på innsiden som belegg.

Fest alle tråder og sy på knapper. Ut på tur!

I etterpåklokskapens klare lys ser jeg at genseren er litt i korteste laget, slik at den sklir opp under forbena når Molly løper... Men, hun liker genseren sin og kanskje hun til og med får en til, etterhvert...

...Selv om det kanskje er en smule unødvendig... ;)

Think pink...

2011-10-06T21:38:00.002+02:00

Oktober er selvsagt den måneden i året man skal tenke masse rosa, og det gjør jeg, og særlig i år...

Yepp, jeg er i gang igjen og syr rosa stjerner...!

Yepp

2011-09-22T21:38:00.002+02:00

Det var det der med å blogge hver dag da..., helt upretensiøst... Men hva gjør man da, når iPhoneledningen er i San Diego og alle de nye bildene er på iPhonen...?

...man blogger ikke.

I morgen skal jeg kjøpe ny ledning. See you!!!

Klar, ...ferdig, ...GÅÅÅ!!!

2011-09-10T18:30:00.000+02:00

Å bestemme seg for å skrive blogg hver dag

2011-09-09T23:23:00.003+02:00

er ganske forpliktende, egentlig, og kanskje litt befriende, også, faktisk... For hva kan man egentlig vente, da, at man skal skrible ned noe fornuftig, kanksje, hver bidige dag...?

For å trekke det ned til det enkle; ... Tilsvarende prosjekt 1) "skrive et blogginnlegg per dag" så har Molly og jeg for tiden et annet prosjekt gående...; 2) bade i alle bekkene i Østmarka hver dag (dvs Molly bader, jeg roper* og maser om å gå videre)...;

og ... *jeg er redd hun skal drukne, så strie som strømmene er om dagen...

Ps hvis noen mener det er uklart bilde over her, så kan de ta det med henne..., hun som lykkelig vimer rundt og ikke kan sitte stille :) i hvertfall hvis det er badevann i nærheten...

Skriver søknad

2011-09-08T16:49:00.001+02:00

så øyet blir stort og vått og hendene er klamme og magen er opprørsk og hodet sprenges og ryggen er lei og ikke klarer jeg å konvertere en pdf til jpeg heller...

...Is there anybody out there...?!

Hjelp?

Tror jeg skal blogge daglig

2011-09-07T23:25:00.001+02:00

Egentlig.

Problemet er bare å finne et tema... Et tema som er passe spennende og passe lite spennede til å passe på min blogg... Jeg vil jo ikke utlevere noe jeg ikke vil, sånn er det, nemlig. Men det er så koselig å blogge, så jeg vil helst blogge hver dag.

Egentlig.

Antiklimaks...

2011-09-06T20:59:00.002+02:00

Sånn er det, etterpå blir det antiklimaks... På en god måte... (Ref. en av gjestene; "Hvorfor gjør vi ikke dette oftere...?!?").

(Foto: Vår egen hoff-fotograf Mette H.)

På'an igjen...

2011-08-13T19:46:00.001+02:00

Yepp, nå er det nemlig på'an igjen, ny runde med forberedelser til en forhåpentligvis fiin fest for en ny flott konfirmant 3. september...

I dag har jeg dykket i analog-bilde-albumene og ditto negativer og samlet en bra bunke. I morgen står digital-arkivet på agendaen, og det slår meg at det jeg tenkte for 11 år siden, da eldstemann var konfirmant, var feil..., det er ikke lettere nå når så mange bilder er digitale, for det er så himla mange av dem... Luxusproblem, forsåvidt...

Uansett, nytt konfirmasjonsalbum er i produksjon...

Nye og gamle strikketøy - En føljetong i Smutthullet for spesielt interesserte... Del 4

2011-08-12T13:04:00.001+02:00

Påbegynt #4 er nå blitt ferdigstilt #3, eller hvordan det var, jeg har vel kommet litt ut av tellingen... Uansett, nå er luen ferdig, strikket med litt over en bunt (totalt ca 120 g) Rowan Cocoon på pinner nummer 5, etter dette mønsteret. Eksakt mengde garn vanskelig å estimere i og med at jeg faktisk fremdeles er på vektløs hytteferie, til tross for at avreise faktisk var planlagt for et par timer siden. Den enkle årsak til forsinkelsen er tre stk kattedamer, som ikke kan hverken klokken eller holde avtaler om oppmøtetid for avreise.

Luen ble akkurat slik jeg ønsket, tett, tykk, myk, passe stretchy, perfekt størrelse og den skal være min :) Bilder av meg selv er jeg ikke særlig god på, så at Catta spontant stilte opp som modell, da jeg fant fram lue + kamera og hadde egentlig tenkt å spørre henne om hun kunne ta bilder av meg, passet fullstendig perfekt... Hun har for øvrig blanke ark og fargestiftene klare i ny blogg, (og psst... hun ønsker seg kommentarer...)

Ferdig...!

2011-08-11T20:12:00.003+02:00

Eller nesten ferdig da, men det er jammen ikke mye som står igjen... I lykkerus over å endelig ha tettet det store hullet foran inngangsdøra vår, vimet vi i morges rundt i pysj og makko og briljerte med tommestokk, vater og gode ideer og designet en kjapp liten forlengelse av terrassen... Så derfor, ikke helt ferdig enda, totalt sett, men denne delen av prosjektet er per nå erklært avsluttet... Flaks at prosjektene og ferien slutter samtidig :)

Prosjektet var altså en liten terrassesnutt på til sammen 14 m2 foran inngangsdøra på hytta vår. Dette kan for snekkerkyndige høres ut som en enkel liten sak, men jeg kan love at en 14 m2 terrasse ikke alltid er ren plankekjøring, bokstavelig talt, blant annet av følgende årsaker: Området har ærlig talt geologisk sett vært svært uegnet for det det har endt opp som, altså et inngangsparti til en hytte. Jeg skal utdype; Hytta ble av første eier bygget på kanten av en kløft, og døra plassert 50 cm fra kløften, men lavere enn bergknatten. Med tiden har kløften blitt fylt med jord og stein, og da vi overtok hytta i 2002 hadde et ganske stort furutre tatt bo i kløften, rett utenfor inngangsdøren, sammen med et par litt mindre furutrær foran kjøkkenvinduet. Dermed kom skogbunnen (les barnåler, rusk og rask) inn gjennom døra med regn og våte sko, og vi fant straks ut at slik ville vi ikke ha det.

Derfor felte vi trærne og begynte å grave. Og hakke. Og bære og sage og hakke. Og hakke. Og så ga vi opp... Å snekre en terasse mellom bakkar og berg foran en lav dør var ikke fristende... Med tidens gang fylte deler av kløften seg igjen med ugress av ymse slag, og til og med et par markblomster har tidvis forsøkt å muntre opp geografien. I ni år har krateret foran døra vært et stridsens tema og kime til uenighet dersom vi ikke har hatt annet å krangle om, så sånn sett har jo hullet hatt sin misjon i ferieidyllen... Likevel, etter utallige snublinger i krateret på vei til utedoen i mørket og kræsja tær og til dels andre kroppsdeler, kom vi nå til at nok er nok og bet i det sure eplet...

Noe godt før-bilde finne selvsagt ikke, for hullet har jo alltid vært det styggeste på hytta og dermed totalt neglisjert..., så dette er det nærmeste man kommer et før-bilde...;På bildet er selvsagt byggemesteren selv, ivrig i å hjelpe trollene å få til sprengning med trollkraft, i andre enden skimtes reisverket til nedre del av terassen...

Noe underveis-bilde finnes heller ikke, for mens vi brøt stein og fjell, gravde hull til stolpesko og snekret, regnet og blåste det, så kameraet lå trygt inne mens vi slet ute. Men, den som ikke gir seg får som fortjent, her er etter-bildet med det endelige resultatet..., 14 m2 felt vakkert inn i terrenget foran inngangsdøra:

Mollybolly synes hele prosessen har vært litt kjedelig, ikke bare har hun fått mindre oppmerksomhet enn hun synes er passe masse, men hun var også faktisk den eneste av oss som likte hullet vårt for det passet perfekt til avkjøling i forrige uke da det var 30 varmegrader...

"Hm, kjedelig..."

La humla suse og stå på to the bitter end

2011-08-08T18:47:00.004+02:00

La humla suse, eller sommerfuglen surre, eller hva det nå er en sommerfugl faktisk gjør...

Surrer de? I hvertfall virrer de flagrende rundt i hvertfall, i en tilsynelatende problemfri tilværelse...

Tror ikke en slik bekymrer seg mye om dagen, nei..., egentlig...? I de bittesmå sommerfuglehjernene er det neppe plass til så mange tanker av gangen, vil jeg tro...?

Ergo regner jeg med at det er rimelig sikkert at sommerfugler ikke har store bekymringer for hverken stolpesko, bærebjelker, tunge steiner, terassebord eller for høye fjellknauser som IKKE lar seg sprenge bort med trollkraft, nei..., men som må pigges vekk med rå kraft... For vi kan jo ikke vente nå (unnskyld, Petunia, vi kan ikke vente mer, til tross for kjempegode råd fra deg) som vi faktisk er i gang, selvsagt...; for alle vet vel at fase 1) i bygningsprosessen er å bli enige om at ting skal gjøres, fase 2) er å planlegge + kjøpe inn materialer, og fase 3) er to do-fasen, og da gjelder det å stå på to the bitter end, for å ikke havne i fase 4), nemlig det-står-igjen-litt-der-ja-fasen... Vi er so far i fase 3)...

Heldige grisene. Eller heldige sommerfuglene, mente jeg... På den annen side, når jeg tenker meg om, så har vi nok ikke så store problemer vi heller, når vi faktisk kan tillate oss å bruke dag etter dag på en bitte liten terrassesnutt...

On request

2011-08-08T09:00:00.001+02:00

Hytta vår er et ekte kråkeslott på fjellet i skogen ved havet 72 meter over vannskorpen ved flo sjø, 10 mil fra hjemme, beliggende på Østfoldskystens uslepne beskjedne perle. Hytta ble opprinnelig oppført i 1963, og er deretter påbygget i flere retninger i flere omganger... Til tross for dette er likevel totalt antall kvadratmeter fremdeles beskjedne 35, i hvert fall hvis vi snakker om kvadratmetre med tak over, men i tillegg kommer altså terrasse og anneks og det må presiseres at kvantum hygge per kvadrat på en skala fra 0-10 er cirka 12...

Hvor er den blitt av...?!

2011-08-07T16:08:00.002+02:00

Hvor er den hen da, tro...? Kan den være der..., kanskje...?

Eller kanskje den er der...?!?

De sier at sommervarmen har blitt borte...?!?
...Hvor borte, da, tro...?!!

Nye og gamle strikketøy - En føljetong i Smutthullet for spesielt interesserte... Del 3

2011-07-29T10:14:00.002+02:00

Som tidligere annonsert; her fortsetter føljetongen som rett og slett helt sikkert er for spesielt interesserte, men hvemsomhelst kan selvsagt lese videre hvis man i ren spenning og nysgjerrighet ikke klarer å stoppe nå. Som trøst for ikkestrikkende lesere, så lover jeg minst et strikkefritt innlegg etter dette :)

Men, her kommer altså påbegyntprosjekt # 1, underveisbilde, ser bra ut så langt, mønsteret er godt å strikke, og garnet (Drops Merino Extra Fine) er nydelig. Progresjonen har siste uke bremset pga uforutsette prosjekt # 4, men fremdeles er det lenge til oktober ;)

Påbegyntprosjekt # 2 er litt juks, faktisk ikke påbegynt en gang, ikke fysisk i hvert fall, men inni hodet mitt er dette en jakke. Til meg selv :) I nydelig garn (Drops Baby Alpaca Silk) i nydelig farge.

Påbegyntprosjekt #3, det vil si egentlig er dette prosjekt # 4, men sist lørdag presset det seg fram og i tillegg framover i køen og bare måtte ihverksettes, slik fullstendig unødvendige og lite forstandige prosjekter av og til gjør. Ideen har nok godgjort seg litt i bakre hjernevinninger siden i fjor vinter da det var 20 kuldegrader og Molly og jeg møtte en mikroskopisk chihuahua eller hårløs hund eller noe liknende i hjemmestrikket mariusgenser, men fornuften har (så langt) rådet, og sannheten er vel at en 30 kilos hund med masse pels som digger snøhauger og iskaldt vann sannsynligvis ikke trenger hverken marius eller andre remedier for å holde kroppen varm og snuten kald.

Men; forrige lørdag var som kjent overhodet ikke en dag for fornuft. Dessuten ble den mentale utfordringen i å strikke en hundegenser uten peiling og mønster ikke til å holde ut, og i tillegg dumpet jeg borti det perfekte garnet (Senjagarn, 80% superwash ull og 20% nylon) uten å gå inn i en garnbutikk engang, mens jeg egentlig lette etter noe å freshe opp utedusjen med. Altså strikkes marius i størrelse hund, 30 kilo, og hvis interesse kan jeg publisere strikkedetaljer og et slags mønster ettehvert i dette medium...

Påbegyntprosjket # 4 egentlig identisk med det som skulle vært ferdigprosjekt # 3 men du verden så lang tid det kan ta å strikke 15 minutters lueavslutning da. Mange uker, tja, måneder, spør du meg... Strikkes i Rowan Cocoon kjøpt i fjor vinter og selvsagt kjøpte jeg en sånn rådyr kaninskinnsdusk til, så vi får håpe den er moderne når luen er ferdig også...

Norske farger

2011-07-23T18:15:00.002+02:00

Intet er så norsk som Mariusgenser i rødt, hvitt og blått :)

I tillegg er det sånn med meg, at jeg har tendens til å lage fullstendig unyttige ting, særlig når saker og ting topper seg og livet har motbakker. Derfor strikkes snart en Mariusgenser til en hund nær oss...

Modellen her er tegnet av Catta vår, hun som KAN tegne.

Trist

2011-07-23T14:25:00.002+02:00

Dagens lunsj; Kantarellomelett

2011-07-22T13:44:00.002+02:00

Ingredienser:

passe masse (dvs kan neppe bli for mange) nyplukkede kantareller fra skogen
en neve champignoner i skiver fra kjøleskapet
en hakket charlottløk
fire egg
en skvett melk
salt
pepper
smør
parmesan i skiver
en liten dæsj trøffelolje

Gjør slik;
Tørk hunden etter regnværs-skogsturen og rens katarellene. Stek all soppen og løken i en klatt meierismør, strø på litt salt og pepper. Vekk den yngste syvsoveren. Legg soppen til side og hell lett sammenvispede egg og melk i pannen. Strø over parmesanskiver, soppen og risle over trøffelolje. Demp varmen. Lukt og nyt. Vent til omeletten har stivnet. Server med brødskiver og tomatbåter.

Enjoy :)

Nye og gamle strikketøy føljetong, en i Smutthullet... Del 2

2011-07-20T14:36:00.004+02:00

Her kommer, som annonsert, to stk gamle strikketøy;

#1 har vært ferdig og i bruk ganske lenge egentlig, (les flere uker, brukt minst to ganger), men ikke blogget enda..., dvs ikke blogget i ferdigstilt tilstand, da, men den er jo fra før omtalt både her og der... Ullkjole er forresten ganske perfekt på sommerferie i Norge, og anbefales på det varmeste, bokstavelig talt. Når solen går ned eller bak en sky og terasselivet kaller, vips på med kjolen over bikinien...

For øvrig er den strikket i Pt5 på pinner nr 3 og 4, og i mangel på både vekt og erindring om hvor mange nøster jeg kjøpte, aner jeg ikke hvor mye garn jeg har brukt. Imidlertid mener jeg at jeg brukte cirka et nøste mindre enn hva oppskriften tilsa... Dette var det med vilje og fullt overlegg, da jeg ville 1) ha den litt kortere (som tunika over tights) og 2) har mistanke om at det foreligger potensiale for sig, dvs at kjolen vokser i lengden etterhvert... Litt modifikasjoner i forhold til antall knopper i mønsteret har jeg også tillatt meg... Jeg kunne også strikket størrelse liten i stedet for medium, for den er romslig nok selv for meg som er str. 38-40, og som sagt forventer jeg litt strekking etterhvert. Bilder med meg inni kjolen er et problemområde i og med at eneste potensielle fotograf sover, men muligens kan det dukke opp et bilde etterhvert med modell også...

#2 ble strikket per fly over atlanteren og i bil på diverse highways og interstates, trådfesting og blokking fikset på hytteterrassen i dag... Her brukte jeg cirka 2 og 1/2 nøste Drops Mini Apakka og pinne nummer 4,5. Mønsteret er Traveling Woman, og det passet jo glitrende i og med de geografiske variasjoner under prosessen. Jeg strikket altså 5 repitisjoner av mønster 1 før jeg avsluttet med mønster 2, hvilket har medført følgende vitale mål; Vingespenn 198 cm, største bredde 68 cm. I den opprinnelige oppskriften, som jeg fant gratis på Ravelry for noen uker siden, er det foreslått en eller to repitisjoner av mønster 1. Gratisversjonen er kanskje borte nå? og linken ovenfor er til en betalingsversjon. Uansett, mønsteret var greit å strikke, passe vrient så hjernen hadde tyggegummi, og passe enkelt, så jeg fikk med meg utsikten også... Dessuten er et sånt lettvekterstrikketøy lett å gjemme i en passe stor håndveske ;)

To nye strikketøy og tre gamle, en føljetong i Smutthullet... Del 1

2011-07-17T16:14:00.002+02:00

I og med at værgudene har åpnet krana på fullt og fordi det til overmål er meldt sildrende nedbør nærmest kontinuerlig i åtte døgn til ende, har jeg kommet til at jeg skal legge restaurere-det-gamle-hagemøblement-prosjektet mitt til side sammen med male-hytta-utvendig-prosjektet og holde meg til innesysler de nærmeste døgn, bortsett fra en sopptur i ny og ne sammen med skogens dronning (les hunden), da.

Derfor oppdatering på håndarbeidsfronten: Jeg i gang med nytt strikketøy # 1, som herved presenteres for Gud-og-hvermann;

Jada, dette er altså en kjørepose i størrelse 6-9 mndr, strikkes i Drops Merino Extra Fine, pinner nummer 4.

Nytt strikketøy #2 og gamle strikketøy #1, #2 og #3 blogges snart på en blogg nær deg, så stay tuned.

Gull i grønne skoger

2011-07-16T15:53:00.000+02:00

Det er mange ting jeg ikke skjønner meg på, og en av dem er kantarellens vekstmønster. Eller, rettere sagt, kantarellens formeringsmønster, kanskje. Eller kantarellens biologi og fylogenese, for å være helt korrekt. Det er altså klart at jeg skjønner at en liten kantarell under gitte rammer og betingelser vokser og blir til en stor kantarell, hvis den ikke tørker ut, drukner eller blir plukket i mellomtiden, det er vel innlysende, og det skjønner jeg. Jeg har også fått med meg saker og ting om at sopper formeres ved mycel, altså noen trådliknende greier som sprer seg i jordsmonnet, så jeg forstår at hvis det er en kantarell i et definert geografisk område, så er det gjerne en til eller tjue, innen rimelig nærhet.

Men, det jeg ikke skjønner, det er altså det faktum at hvis det vokser masse kantareller på en liten flekk et år, så gjør det gjerne det året etter også (og dette er jo innlysende, ref. avsnittet over), men (og her kommer poenget) plutselig og ganske uventet finnes det ikke snevet at en eneste bitteliten kantarell, en gang, på den samme flekken år nummer tre eller fire...! Og dessuten, og enda mere mystisk, er at det på flekken ved siden av, der det aldri har vært en eneste kantarell noen gang før i verden, står kantarellene og lyser i flokk og følge. Merkelige greier, og høyst besynderlig...

Jeg tror kantarellene har et eget hemmelig liv og at de løper rundt i skogen og leker gjemsel og bare erter meg.

Ferieåpent

2011-07-15T18:33:00.000+02:00

Sånn, en uke på jobb og ...vips, ny ferie...!

Fantastisk. Her kommer ny runde med ferie enda jeg nettopp har avsluttet den forrige... Så vidt... Godt jeg rakk en ukes tid innom jobben, på en måte, for å akklimatisere meg litt, og ikke glemme virkeligheten, liksom...

Denne gangen holder vi oss på kjente breddegrader, det vil si noen av oss er på hytta, andre skal jobbe litt mer... Først... Og noen skal jobbe her...Og forresten, ja da, masa, jeg vet jeg ikke skal si at jeg ikke er hjemme, på internett og sånn, når jeg ikke er hjemme... Fordi; Kanskje ikke alle som leser dette er like ærlige som de burde vært, mener jeg, kanskje noen blir fristet til innbrudd for eksempel, hvis jeg sier jeg er her og ikke der...? Men det er jeg. Jeg er her, andre er der, intet hus står tomt denne sommeren. Sånn er det med den saken.

Men i dag har jeg altså pakket snippesken (les stor bag, en bag til, en IKEApose, en kjølebag, to nye strikketøy, to gamle strikketøy, en hund, tre katter og diverse annet løsøre) i bilen og sust til hytta. Og nå har jeg landet, som Hege sier; i hvitvinsglasset, kind of... I gråvær og 13+, men shit happens...

Ferien er herved erklært for åpnet!!! Jippi!

Yey...

2011-07-15T00:42:00.001+02:00

Florida...

2011-07-12T13:24:00.000+02:00

...på 16 dager;
84-96 grader Fahrenheit, snorkling, thunderstorms, 260 mil +, 312 hestekrefter, alligatorer, frozen margueritas, 4th of July, sweet potato chips, berg-og-dalbaner...

Orlando - Daytona Beach - Universal Pictures - NASA - Hollywood Beach - Everglades - Miami - Key West - Fort Meyers - Orlando - Disney World...

...og hva shoppa jeg over there..? ....En Helly Hansen regnkåpe...!!?!

Speilet lyver

2011-07-10T22:21:00.001+02:00

Fordi; The objects in the mirror (except my hand, my iPhone and my youngest son) are not at all closer than they appear... Bilen er så vidt jeg vet per nå i Orlando, i hver fall var den det i går ettermiddag en gang, i hvert fall, og veien er Interstate 1 omtrent midt på Florida-key'ene..., altså overhodet ikke så nærme som det ser ut...

...Skeptisk...

2011-06-23T08:24:00.000+02:00

...Er det noen der...?

Eller der...?

I hvert fall er jeg her...

...Og jeg er en liten kanin som venter på noe stort som skal skje i oktober...

Strikket etter Sommerfuglens oppskrift, på 3,5 mm pinner, med 34 gram Lerke + et par smårester.

Sikkert tegn på sommer

2011-06-21T21:28:00.005+02:00

= iskald vannmelon i glovarm hage...

Vennligst send ut redningspatrulje

2011-06-21T12:05:00.004+02:00

...dersom jeg ikke dukker opp igjen innen rimelig tid...

Jeg begir meg nemlig nå, uten opphold umiddelbart når dette er postet, med arbeidslysten og humøret som innsats, inn i et spesielt skummelt, uvennlig og tett landskap. Jeg må gå inn uten sikring, og har intet tau, ingen hjelm, ingen redningsvest og ei heller mobiltelefondekning... Jeg må orientere meg i villnisset der inne uten hverken kart eller GPS, og har ingen retrettmuligheter før problemene er løst. Jeg har over hodet ingen oversikt over hva området inneholder i form av farer som stinkende sokke-bomber og krypende sure våte håndkler i overfylte skittentøyskurver, men er klok av skade fra tidligere ekspedisjoner forberedt på det verste..., og hører allerede nå at masser av hengende ferdigtørrede klær skriker og uler etter å bli ryddet bort...

Ønsk meg lykke til, og vi ses på den andre siden...!

Og PS...; Jeg hadde aldri trodd jeg skulle blogge vaskerommet vårt...

G for ...inspirasjon...?!?

2011-06-20T17:29:00.002+02:00

I dag ofret jeg en liten smule helse for skjønnheten og kanskje for nabofreden, også... For hvem vet, kanskje naboene ikke liker overgrodde naturtomter i velregulerte rekkehusstrøk...? Og kanskje de synes fylte blomsterpotter på trappen er penere enn tomme, friserte plener er penere enn høysåter, og blomsterbed på forsiden av huset er penere enn halvmeterhøy skvallerkål...?

Min erfaring er at skvallerkålen gror i vilden sky, enten man har rygg til det eller ikke... Så tvekampen var klar; Brennesle, løvetann, skvallerkål og de andre grønne greiene måtte ofre livet, mens jeg i kampens hete ofret ryggen... Så mens uønsket grønt surmulte i søppelsekken, rekreerte jeg i badekaret...

...Og det var DA den kom over meg...! Inspirasjon! Bang!
For, under våronna trengte jeg selvsagt ting i garasjen, og garasjenøkkelen med trekloss på var søkk borte. Ekstranøkkelen fra kjøkkenskuffen ble kalt inn og gjorde nytten sin, men akk så anonym den var, da... En slik bitte liten nøkkel vil etter alle solemerker forsvinne veldig fort, som dugg for solen faktisk, i en lomme eller hvor-vet-jeg, borte blir den usansett, og da kan den neppe lenger gjøre nytte for seg... Så voila! En stor G måtte til, for å minne alle på at dette er en Garasjenøkkel, og størrelsen på G-en hindrer forglemmelsesgjemminger i garasjegjengeres bukselommer.

At G-en er litt snål, bryr jeg meg ikke om, for dette er første fullførte syprosjekt på et år og drøyt det, ikke verst det heller, vel...? Selv om ryggen er litt sur...?

Konsentrasjonen lenge leve

2011-06-14T21:23:00.005+02:00

Så sitter jeg her da, på pc'en, og tenker store tanker og skriver store ord..., det vil si, egentlig hadde jeg tenkt å tenke store tanker og skrive store ord, men så langt har det ærlig talt kun blitt med tanken...

Og hvorfor det,da, mon tro...? Ehh, jo..., la meg nå se... Aller først måtte jeg jo samle meg litt da, finne roen og å rydde litt på pulten, det vil si, først den fysiske pulten, da, for her hadde det jammen samlet seg diverse saker og ting som krevde både sortering og opprydding, og oppmerksomhet ikke minst, og vips så hadde jeg lest både det ene og andre og ingen av delene hadde overhodet noe som helst å gjøre med de store tankene jeg egentlig skulle ha tenkt... Ganske fantastisk faktisk, hvor interessant fullstendig uinteressante tidsskrifter kan bli når man ikke har lyst til å gjøre det man egentlig skulle gjøre, altså... Deretter var det å skru på pc'en, og deretter rydde det virtuelle skrivebordet... Her var det også jammen masse ting som lå og slang, som krevde lagring i mapper og omorganisering og ...jammen rota jeg meg borti både bildemapper og lydbøker på iTunes og saker og ting her også, som ikke hadde noe med de store tankene å gjøre, ja...

Deretter åpnet jeg det dokumentet jeg egentlig skulle jobbe med, og for å skjerpe konsentrasjonen så hentet jeg en kopp kaffe i kantinen og jammen ble det ikke en tur i sjokoladeautomaten i samme slengen... Og så kom det en telefon... Og mens jeg snakket i telefonen og måtte vente litt og sånn, så tittet jeg like godt litt inn på facebook og jammen var det ikke en superkoselig dame å chatte med der inne. Samtidig ringte den andre telefonen også og jeg måtte inn på den andre pc'en og jobbe litt med det jeg egentlig jobber med når jeg ikke tenker de store tankene. Deretter plinget det inn en mail med invitasjon til en sommerfest og da måtte jeg jo sjekke kartet på GuleSider i tilfelle jeg skulle klare å møte der på superkort varsel, selv om jeg altså skulle tenkt noen store tanker først, og jammen var det morsomt å studere satelittbildene over området i detalj, ja..., og jammen var det ikke vel så detaljert når jeg søkte opp min egen hage, ja..., og hytta, og...

Deretter chattet jeg litt til med den koselige damen på facebook og så måtte jeg jo innom bloggen hennes og sjekke det siste innlegget og jammen var det sååå irriterende at man ikke kunne komme inn og kommentere da, er det noe galt med blogspot i kveld eller? Deretter måtte jeg selvsagt surfe kjapt innom linkene hun har til de andre hyggelige bloggedamene også... Og ikke minst måtte jo yr.no sjekkes for kommende helg både for hennes og min geografi, ja..., man har jo planer utenom det virtuelle liv, selvsagt... Og plingplong, plutselig var yngstemann på msn. Fordi han har prøvemuntligeksamen i morgen så ble det litt prat om det og mest om ingenting og shcwupp der var datteren på skype... Og plung, så kom det en ny kommentar på facebook... Og så ringte telefonen igjen. Og jammen så plingplonget Kjæresten seg inn på msn..., men fordi jeg allerede hadde svippet inn på Aftenpostens nettside for å sjekke om nyhetene var de samme som jeg akkurat hadde lest på vg.no og dagbladet, innimellom alt det andre, så rakk jeg ikke si noe før han forsvant igjen... Og så ringte telefonen igjen...

Og det var da jeg kom på at konsentrasjonen for de store tankene var fullstendig borte vekk..., lost in Zyberspace og sugd inn i et svart hull. Og da kunne jeg jo like gjerne blogge litt i stedet for å tenke store tanker, likevel, når hodet er fyllt av vakuum eller hvordan det var og klokken begynner å bli mange... Eller kanskje jeg skulle strikke litt..., i stedet...?

Når skjer, det da, ...egentlig...?!?

2011-06-11T10:30:00.000+02:00

"I went to bed one night and I was a kid, and when I woke up the next morning I was a grown up"
(Josh Baskin in Big, screenplay by Gary Ross and Annie Spielberg, 20th Century Fox Film 1988).

Så når er det det skjer, da, egentlig..., at de blir store, mener jeg...? Er det når de reiser seg og tar sitt første skritt, eller er det når de kan smøre brødskive selv? Er det når de begynner på skolen, eller når de er ferdige med skolen, eller er det når de har bestemt seg for hva de skal gjøre etter skolen?? Eller er det når de kan knyte egne skolisser, eller når de kan reise alene til utlandet, eller når være alene hjemme om natten...? Eller er det når de hiver seg i båten på vei til sin første sommerjobb...???

Jeg bare lurer.

Lummert...!

2011-06-06T20:20:00.001+02:00

Etter den søte kløe kommer den sure svie, og etter sol kommer regn... Eller, etter en fantastisk langhelg med sol og atter sol og terrassevask og akutt inspirasjon til å male det gamle hagemøblementet, kom hverdagen dumpende med regnbyger og vindkast og sliten rygg og lang arbeidsliste og et lufttrykk som kjennes i hodet som om man har på seg en altfor trang badehette...

Kunne bare han Tor skal smelle til med hammeren der oppe...

Rare greier

2011-06-04T18:56:00.000+02:00

Jeg hadde ikke tenkt så mye på det, jeg, at det skulle bli sommer i år også... Faktisk... Forstå det, hvis dere kan... Det siste året har jeg på en måte vært så opptatt, av andre ting, at jeg på en måte ikke har vært helt bevisst på at sommeren likevel skulle komme... Fornuften i meg kan jo lese kalenderen, altså, og jeg har tross alt kost meg gjennom både en fin vinter og en flott vår, men likevel var det som om sommeren kom over meg som en overraskelse i går...

Dette er nemlig et år da mye har skjedd... Det vil si, når jeg tenker etter, så skjer det jo ting hele tiden, tross alt..., man jobber, man får barn, de vokser opp, man erfarer hyggelige og triste ting i familien og i venneflokken, man reiser på ferier, man vasker tøy...

Men likevel, det siste året eller drøyt det, fra påske cirka i fjor, til nå, har flere ting skjedd som har åpnet øynene mine tror jeg, og som har gitt meg livsvisdom, håper jeg, og som i tillegg har gjort at jeg nesten glemte at sommeren rett og slett skulle komme akkurat nå...

Jaaa, jeg vil veldig gjerne på ...tur...!!!

2011-06-03T10:54:00.000+02:00

Men jeg skjønner jo at jeg må vente til etter at du har jobbet litt til...

Om strikketøy og lite annet rett og slett

2011-06-02T17:15:00.001+02:00

Himmelspretten nytes til fulle med tur med hunden, småprat med naboene, strikketøy i solen og jammen har jeg ikke funnet en liten slant hvitvin også...

Framover går det jo, dog ikke så fort, kanskje...Og rett skal være rett, for kanskje ferdigstillelse i juni for en ullkjole ikke er akkurat er inntertier på treff i forhold til sesong, men på den annen side så har jeg vært på sommerferie i Norge før også, jeg...

Sannsynligheten for å klare å løse et slikt regnestykke er...?

2011-06-01T08:15:00.008+02:00

En ting er bombesikkert, og det er at matematikkeksamen i videregående skole har to ting felles med Monopolspill på regnfulle sommerferiedager hvis man uke etter uke bor på 35 m2 hytte...; 1) Begge deler bringer familien sammen og 2) Begge deler fører til mindre kollisjoner og hyppige frustrasjoner.

Så hva medfører dette i praksis...? I og med at vi per i dag ikke snakker om Monopolspill i juli, men derimot om matematikkeksamen i mai, så medfører dette at hele familien settes i sving for å løse matematikkens mysterier en mandag ettermiddag sånn rett før, for ikke å si timer, før eksamensklokken ringer inn, og eksaminanden med skjelvende hender og tungen på tredje jakkeknappen så vidt rekker innenfor døren til eksamenslokalet med både vettet og kalkulatoren vel bevart.

Med i prosessen hører at mor sitter og knotter i evigheter på iPhonen (jippi) for å forsikre den noe skeptiske kandidaten om at fasiten til følgende regnestykke faktisk er riktig..., og merk, det er b) som er utfordringen her...;

...Og svaret er...? At sannsynligheten er 0,85069165..., og slett ikke (til forveksling) 0.851 slik fasiten sier...

...Og hva er sannsynligheten for å løse et slikt stykke...? Jo, 100% faktisk, hvis man ikke gir opp, eller går tom for strøm på iPhonen, eller blodsukkeret synker under 2,0, og hvis man er sta som et skikkelig gammelt esel...

For hun er...; Vill, vakker og våt...!

2011-05-31T19:59:00.007+02:00

Eller; ... Rettere sagt, hun er i hvert fall både vakker og våt etter ukens SPA med skumbad og massse kos...

Så veldig vill er hun jo ikke, da, det må jo innrømmes, og hun er slett ikke skummel, der hun tusler rundt i rosa badehåndkle, og spiser middag sammen med to tredjedeler av katteflokken...;

Nei da...; Snill, vakker og våt, var det... Sånn var det, ja...

Rett og slett?

Vanskelig å trykke...

2011-05-27T15:55:00.000+02:00

...på deleteknappen..., det er så endelig liksom... Kanskje jeg skal lagre hele bloggen et hemmelig sted en stund, for å ha angrefrist...?

Jeg har hatt stor glede av bloggingen i fire år og drøyt det, men nå er det jammen slutt..., tror jeg...

...kanskje...

Allt er klart som korvspad

2011-05-26T19:33:00.002+02:00

...og det høres jo rett og slett glimrende ut..., og slike komplimenter skjønner jeg..., men hva i all verden er egentlig korvspad...?

Lenge har jeg lurt på veldig mye annet, men i dag er dagen da mange brikker har falt på plass og nå er tiden rett og slett inne for faktisk bare å brette opp ermene og la det stå til. Men så undres jeg da... Hva betyr egentlig ordet...?

Rent intuitivt lander jeg på at ordet har noe med pølser å gjøre, kan det være pølsekraft...? Men er pølsekraft alltid klinkende klar..., da? Eller er det faktisk den skjulte meningen, at det rett og slett er (u)klart som (u)klar pølsekraft...?

Eller er dette rett og slett bare pølsevev...?

Dingeling

2011-05-20T00:04:00.006+02:00

Slik skal det være: Fakta skal poppe ut som popcorn i solnedgang, fornuftig vurdert og eksakt formulert. Skal man opp i muntlig eksamen så skal pensum sitte, om så eruptive gangbergarter, corioliseeffekten, befolkningsøkningsprosent, salte dyphavsstrømmer og Wegeners plateteorier vipper ut i en eneste stor lavatsunami. Og det er greit at fakta fortsetter å poppe utover kvelden, selv om det for så vidt er unødvendig når 6-eren er i boks, liksom ;) Men er man i gang, så er man i gang... Vrient å bråstoppe, liksom. Skjønner det.

OK?

Fargerik blåmandag...?

2011-05-16T08:59:00.001+02:00

Her i gården er det ikke blåmandag nei, mer en lavendellilla start på uken, her, pluss litt lysegrønt da, med håp i, mener jeg...;

Jeg digger sommerfugllavendel og venter bare på at fargerike sommerfugler skal oppdage hva jeg har kjøpt :)

Se flere fargerike blogger inne hos Petunia :)

Mere babymodus i Smutthullet

2011-05-15T14:30:00.001+02:00

Ny og mindre versjon i unisex-grått&hvitt. Antar denne er nyfødtstørrelse cirka, i hvert fall er den passe stor til knyttnevene til Anders.

Igjen har jeg strikket etter denne oppskriften, men hadde bare 17 masker mellom fellingene og 7 ganger økninger, og derfor 115 masker ved oppstart, for den som lurte...Strikkefakta for øvrig; Pinner nr 2,5 og 3,0 mm, hvit Dale Babyull og grå Dale Royal Alpakka, totalt 30 gram, og iCords over fire masker for snorer.

Godt det ble en liten pause mellom regndryppene så vi fikk tatt bilde av lille grå samtidig som fotomodellen var klar... Legg for øvrig merke til den nyklipte linselusa i bakgrunnen, halen holder hun utenfor bilderammen av forståelige grunner :)

9na er i babymodus igjen

2011-05-03T19:06:00.000+02:00

...Og hva er så dette...?

Jo, ... dette er en ny babyraptus i Smutthullet... Denne gangen har jeg funnet en god årsak til å prøvestrikke Djevellua til Gro, og her er første utkast...;

Luebåndene er iCord'er, og det gjorde jeg sånn...

Strikkefakta:

Størrelse 6 måneder
Pinner nr 2,5 og 3,0 mm
Hvit Dale Babyull og gul Dale Royal Alpakka
Totalt 30 gram

Størrelsen er nok kanskje ganske fin for en 6 mndrs baby, men ettersom de små trenger luer fra start også, vurderer jeg å strikke en mindre utgave også. Og en større kanskje :)

Jeg tror rett og slett det er et bra sjekketriks...

2011-05-02T21:43:00.002+02:00

...å gå tur med hund i bånd... Min erfaring nå etter to måneder som hundemamma til en fjortis-goldendoodle-jente med helt sikre kengurugener, i hvert fall når hun går i bånd, er at jo viltrere hunden er, jo søtere den er, jo mer ustyrlig den er, jo mer den får deg til å virke klønete, uten kontroll, og jo dummere du føler deg, jo mer sannsynlig er det at du kommer i kommunikasjon med treneren til det lokale 1997-fotballaget, som du selvsagt aldri har snakket med før, og med naboen du slett aldri har snakket med tidligere, og den skumle eieren til den skumleste bikkja i nabolaget, som du aldri hadde tenkt å veksle et ord med...

Så langt synes jeg det er superflott... Selv med en vilter hoppetusse-krølletullerusk som graver så leire og støv fyker, og plaskebader så gjørme og vann spruter, så synes jeg det er et særdels godt valg... Altså å adoptere henne... Veldig fint vi fikk muligheten. Tusen takk...!

Man kan irritere seg helt BLÅ

2011-04-23T10:25:00.000+02:00

Helt siden jul cirka har jeg tenkt at det er da en urimelig teit ide med så sen påske, som i år, med så mange vinteruker med kontinuerlig isskraping av bilvinduene kl 0640, uten et eneste lite smutthull...

Men nå har jeg jammen ombestemt meg... For, etter siste dagers ekstrempåskevær med sol, shortstemperaturer og krokuseksplosjoner, har jeg landet på at slike påsker tar jeg gjerne flere av, minst en i året. Livet er rett og slett lett å leve bak solbrillene når man ikke mangler noen ting.

Til og med en cabriolet har vi...;

Det er bare en liten irriterende detalj...; Hun (det er selvsagt en liten dame, hun er jo så søt) GÅR IKKE...! Og hvorfor...? Tja, godt spørsmål...

Historien er at hun bråstoppet en vakker og varm dag midt i rushet ved den gamle trafikkmaskinen i Oslo i juni for to år siden, og har etter det ikke rikket seg en meter for egen maskin... Jeg har i det lange og brede forsvart henne og ment at det helt sikkert ikke er fordi hun ikke vil, for jeg kan ikke tenke meg at hun er så vrang... Jeg har antatt det er mer fordi hun ikke kan, rett og slett... Men, jeg begynner å tvile... Fra mer mekanikerkyndige enn undertegnede menes det at det er noe med coilen hennes, kanskje... Eller noe liknende... Men forsøk på reparasjoner har så langt ikke gitt frukter i form av brummende bil og vind i håret.

Så derfor, i disse perfekte cabrioletværpåskedagene, har jeg, sikkert på grunn av mangel på andre ting å irritere meg over, irritert meg helt blå og vurderer å gå ned i garasjen til Lille Blå snakke henne til fornuft.

Ohhh, ...yeah.

2011-04-14T22:27:00.002+02:00

Sånn er det bare

2011-04-10T22:01:00.000+02:00

...Faktisk... Forstå det den som kan...

Liker ikke knopper

2011-04-06T09:50:00.002+02:00

Riktignok synes jeg våren er den mest fantastiske tiden på året... Jeg nyter lyset, varmen, snøsmeltingen og at det spirer og gror... Men, likevel, har jeg akkurat kommet til en konklusjon, som jeg må meddele verden i dette forum; Jeg liker ikke knopper...! Slettes ikke... I hvert fall så liker jeg ikke å strikke dem...!

Det vil si; en ting er å strikke dem, det går jo forsåvidt greit, men helt annen ting er å snurre garnet rundt knoppen i omgangen etterpå, for å få riktig knoppefasong, liksom, og få det til å holde seg der, garnet som er snurret rundt, mener jeg... Min erfaring nå etter 90 knopper er nemlig at det er nærmest umulig å få til at tråden ikke smetter seg av knoppen igjen, med den følge at knoppefasongen rett og slett blir litt mindre knoppete, på et vis. Kloke hoder har sagt før meg at "Det gør ondt nær knoppar brister", og jammen er det sant, ja...

Jeg blir altså sprø i hodet, stiv i skuldrene og olm i humøret av disse knoppene... For å bevare ekteskap og fred i i heimen tror jeg rett og slett at jeg skal ta meg en dose kunstnerisk frihet ovenfor knopperad nummer to nedenfra. Har allerede fikset litt på ermemønsteret, mine ermer er trangere hele veien :)

Deilig, ikke sant! Jeg har akkurat kuppet mønsteret og i stedet for 170, har jeg nå kun 10 knopper igjen, nemlig de som er nederst på det ermet jeg ikke har strikket. Jippi!

Hmm. Lar det stå til.

2011-03-29T22:21:00.002+02:00

Ja, hmm. Etter ganske mye stillhet fra denne kanten og et bittebittelite innlegg i går, og deretter kjempehyggelig respons fra Gawo, Annepålandet, Anita, Koseligkoselig og ArneA, så lar jeg det stå til... Altså; nye blogginnlegg følger...! ... Snart...!

Må bare tenke meg om littegrann :)

Lurer på...

2011-03-28T20:53:00.002+02:00

...om jeg er ferdig-blogget...?!?

Perspektiv

2011-03-17T22:36:00.003+01:00

Jeg sliter med perspektivet, med målestokken, med desimalene...

Hvordan skal man, eller rettere sagt; Hvordan KAN man konsentrere seg om trivialiteter som meniskskader, stiv rygg og kennelhoste, når så mange tusener og titusener har mistet livet, familien, helsen og hjemmet sitt...?

Hvordan kan man fokusere på hybelkaniner og studieprotokoller når Gadaffi rasler med sablene og Japan står i brann...?

Jeg legger meg trygt i sengen og klager over vond hals. Og vurderer å kjøpe garn til nytt strikketøy i morgen.

Verden er urettferdig. Og igjen har vi trukket vinnerloddet.

Nye individer i flokken

2011-03-09T20:50:00.002+01:00

Se her, da, hvem som har kommet til oss...;

Er ikke vi heldige, da...? Jepp, hun er en goldendoodle, og hun sååå nydelig, og vi er helt i ekstase her, og det er sååå hyggelig, og fantastisk moro, og vi koser oss, og hun har akseptert hele familien, og hun er sååå hyggelig mot alle, og alle digger henne, og, ...nevnte jeg at hun er BARE er helt nyydelig...?!?

Dessuten, i kjølvannet av den nydelige "lille" valpen (på 29,9 kilo), har det kommet en hel flokk av hybeldoodlekaniner...;

Her kommer et lite innlegg...

2011-02-26T09:57:00.000+01:00

...sånn at dere ikke tror at jeg har kræsja pc'en eller glemt passordet, dratt til Sharm-el-Sheikh likevel eller gått meg bort i Kollen-tåka...

Jeg er her, altså, og det finnes faktisk et par innlegg in spe er her inne i hjernevinningene et sted, men de kommer liksom ikke ut om dagen... Enda...

Mandags morgen idyll

2011-02-21T18:53:00.000+01:00

På den smale sti

2011-02-14T18:38:00.001+01:00

Vi har vært på tur, Kjæresten og jeg, en slags strene-av-gårde-og-løpe-litt-innimellom-etter-jobben-trenings-tur, på turveiene her nede ved vannet vårt. Ganske deilig, altså, i hvert fall etterpå... Og nå, i sofakroken under lappeteppet, lurer jeg på en ting... Bydelen har jo ikke sett seg råd til å måke turveiene i år, og det er nå så sin sak, for man kunne jo selvsagt gått på ski eller fortauet eller noe, det er jo et fritt land, forsåvidt... Men selvsagt hadde det jo vært koseligere å gått ved siden av hverandre hånd i hånd på en Valentinsdag, men det er litt vrient på en smal tråkket sti med dyp løssnø på hver side...Men men, velger man å gå i tog etter hverandre på en smal sti, så gjør man jo det...

Men; Til poenget: Hva skjer, da, når man på den smale sti møter et annet menneske ute på tur, på den smale sti i motsatt retning...? Jo, det blir en merkelig greie... Vi trekker mot høyre, og prøver å gi cirka halvparten av den smale sti til møtende ferdafolk. Og av og til så merker jeg at de mosjonerende i motsatt retning gjør det samme, de trekker litt ut til siden, slik at vi deler ulempen med å tråkke i løssnø opp til knærne med ytterste foten. Men dette skjer kun av og til, eller rettere sagt unntaksvis... I dag gjorde jeg meg opp en liten statistikk, og av fem møtende mennesker eller mennesketog på den smale delen av turen vår, var det kun en som viket litt for meg på stien. I fire av fem tilfeller gikk den møtende part rett frem helt til jeg ikke maktet presset og ofret meg for løssnøen, og i ett tilfelle ble Kjæresten min regelrett på-gått...

Dette er knapt verdt å ergre seg over en mandagskveld, og jeg gjør det heller ikke. Jeg bare undres. Jeg undres over om dette bildet, denne metaforen; altså hvordan man møtes på en smal sti, kan ekstrapoleres til andre litt pressede situasjoner i livet...

Yeah, det er mine unger det...!

2011-02-13T22:28:00.001+01:00

...og inni var kokeboken til Hærland&Hellstrøm...!

Gale damer og løpske bankkort

2011-02-08T22:49:00.001+01:00

Det begynte i det små med en ytterst forsiktig liten rekognoseringsrunde i garnbutikken. Deretter fortsatte det med kafèbord, hvitvin, bakt potet med scampi og jammen møtte jeg ikke både den ene og den andre; Nabodamer og foreldremøtebekjentskaper jeg bare hadde en vag, men det viser seg velbegrunnet, mistanke om at faktisk var strikkere...

Saker og ting ble avslørt. Jammen poppet det ikke strikketøy opp av både den ene og den andre vesken og beundringen ville ingen ende ta når de nye modellene kom på banen. Det ble studert og det ble palpert, det ble klemt på og det ble diskutert.

Etterpå ble garnbutikken sprengt og kortterminalene gikk varme.

Altså; Jeg har vært på strikkekafè. En studie i gale damer og løpske bankkort.

Om stess og mas og sånn...

2011-02-07T19:38:00.001+01:00

I dag har det vært en sånn dag... En sånn virkelig skrekkelig masete dag, du vet, en typisk mandag kanskje... Forresten er det fredager som pleier å være sånn egentlig, men av og til blir mandagene sånn også, og det har forundret meg, men det er kanskje fordi fredagsstresset ikke har gått over helt, enda, og saker har ligget og modnet og blitt overmodne og enda mer aktuelle i løpet av helgen...? Dette har altså vært en sånn dag, at alle skal ringe og få løsning på alle sine problemer, helt umiddelbart, selvsagt, helst i går, faktisk, altså en dag alt skal avklares i fortid og planlegges i fremtid og rett og slett en dag man vurderer å hive telefonen enten i veggen eller do lenge før klokken har rundet ti på halv lunsj...

Jeg kastet ikke telefonen.

Jeg har nemlig bestemt meg; Jeg skal ikke la meg stresse, ikke la meg vippe av pinnen, bare gripe problemene fortløpende, og bare stå han av... Ta alt med fatning og humor og en ufattelig, irriterende rooo...

Og det funket, på et vis! Jeg kom gjennom faktisk gjennom hele dagen, med vettet i behold, jeg slukket brannene fortløpende, og et par av dem parerte jeg rett og slett velbegrunnet i dimensjonen tid...

Man kan faktisk ikke gjøre mer enn en ting av gangen, og gjør man en ting, så må ting nummer to vente, og nummer tre må vente enda mer og nummer fire... og så videre... Og ringer telefonen, så la den ringe....

PS bildene er fra Kvitfjell i helgen, da jeg var på kongress og gikk tur i lunsjen og tittet på alle de dyre hyttene jeg egentlig ikke ønsker meg...

Se min flotte

2011-02-01T20:45:00.005+01:00

...datter...!

Jeg spurte henne om hun kunne ta noen skrytebilder, og hun trodde jeg ville blogge om hvor fin den strikkede halsen ble, men bildene er så vakre at jeg tror jeg vil skryte litt av datteren min i stedet, jeg...

Halsen er for øvrig strikket av 100 gram Puno på 8mm rundpinne, med 125 masker perlestrikk...

Oppdatering; Jada, den er snurret to ganger rundt halsen her! Og ja! Strikket til rett før garnet (nøste nummer 2) var slutt, og felte av...!

TV slave

2011-01-29T13:58:00.002+01:00

Men hun er jo interessert i sport, da, i det minste...

Gjennomtrekk i lommeboka

2011-01-26T08:35:00.003+01:00

Når alt kommer til alt så er jo penger bare tall, i grunnen...

Møtekultur

2011-01-24T23:19:00.002+01:00

Det finnes lange møter, korte møter, viktige møter, effektive møter, uvesentlige møter, morsomme møter og kjedelige møter... Og sikkert en haug andre møter av ymse slag...

Jeg er egentlig en ganske travel og effektiv person, tror jeg, og hater møter som sklir ut i tid og sted, som ikke følger en planlagt agenda og som ender ut i uvesentligheter for 95% av deltagerene...

I dag har jeg vært på et perfekt møte, med stram agenda, klare budskap, herlig situasjonshumor og med null unødvendig nonsens. Hurra for konfimasjonspresten i Manglerud kirke...!

Jeg håper det er sant det der med at man trenger sin skjønnhetssøvn

2011-01-23T12:53:00.001+01:00

Jeg har begynt et nytt og bedre liv. I hvert fall mener ungene mine det. At det er bedre, mener jeg. De synes det er bekvemt og perfekt og akkurat slik det skal være, og kan ikke skjønne hvorfor jeg har mast sånn før...

Sakens kjerne er nemlig at jeg i halve livet, og mer enn det, faktisk, enten har hatt vekkerklokker innstilt på fryktelig grytidlige morgenmøter og / eller små barn som har krabbet over hodeputen min a la små lokomotiver med klaskende søkkvåte Liberoer i den ene enden og jublende morgenfreshe fjes i den andre enden. Dermed har min naturlige B pluss, eventuelt kanskje til og med faktisk C-rytme, blitt tvunget inn i en slags A minus. Etter mange år med tilvenning, har kroppen min nesten adaptert seg, og søvnsenteret har synkronisert seg med kravene der ute i verden på en måte. Altså har jeg blitt en slags morgenfugl til slutt...

Nesten.

Eller i hvert fall delvis. For gjett hva som har skjedd...!? Jeg har funnet igjen ungdommen i meg. (Wiii!) Jeg sover og jeg sover og jeg sover gjerne til klokken langtpådag i helgene. Og jeg liker det!!! Og, som sagt, tenåringene i kjelleren synes det er perfekt.

Lurer på om jeg skal stå opp nå?

Det må vel telle

2011-01-17T21:19:00.000+01:00

Det må vel telle som fullverdig trening, med full uttelling for mage- og ryggmuskler, når man maser av gårde fra jobben og handler mat i full fart, og er innom fire bensinstasjoner i jakten på ny vindusvisker til bakvinduet på C30-en, og står i kø i parkeringshuset, og raser innom og henter treningsbillett, før man får telefon fra minstemann som har feber og er syk, og man må reise hjem isteden...?

Luksus på en søndag

2011-01-09T13:25:00.000+01:00

Søndags-morgen-kaffe på sengen, malende kattepus i fotenden, Anne og Even Holt's "Flimmer", lyden av dalende snøfnugg utenfor vinduet, nettsurfing etter strikkeoppskrift, syngende datter serverende eple-og-kanel-te og varme boller... Kan det bli bedre...?

Nei, nå tror jeg rett og slett jeg ganske enkelt må ut på tur... Med staver uten ski. Batteriene mine er maksimalt fulladet og begynner vel snart å ryke hvis jeg ikke svir av litt energi nå...

Hver dag er en gave. Åpne den. Feire den. Nyt den. (Stuart & Linda MacFarlane).

Nyt livet og bruk det. Det farer av sted og blir ikke værende. (Ordspråk).

Denne vakre lille boken med vise ord om livet og hint fikk jeg i fjor i gave av Petunia.

Sover som en tenåring

2011-01-08T14:04:00.000+01:00

Vet ikke om det betyr at jeg går i barndommen snart eller om jeg bare tar igjen den søvnen jeg ikke har fått i alle de årene jeg har sovet veldig kort og ganske dårlig, men denne vinteren sover jeg altså som en tenåring... Hvis ikke vekkerklokka ringer, altså... Men det gjorde den ikke i dag, og da jeg våknet var klokka 12.21. Sett på maken :)

Har jo egentlig bestemt meg

2011-01-08T00:51:00.003+01:00

for å være litt mere stuntblogger,...type "nå blogger vi om akkurat det som skjer og tenker ikke mere over det", liksom...

Så derfor måtte jo dette innlegget komme, da, med actionbilder fra kjøkkenet i kveld, liksom... Litt uklare og utflytende, men 1970-stil på bildene er visst in, har jeg skjønt... (App'en heter Lo-mob og er visst innmari kul).

Over er undertegnede i sving på den andre kjøkkenbenken, mens den avfotograferte benken er fylt med kveldens nødvendigheter; pc, strikketøy, hvitvin, eos og tivoliradio som spiller Cohen på norsk, akkurat lastet ned fra iTunes...

Albert og jeg

2011-01-07T16:54:00.004+01:00

Det høres veldig eksotisk ut, altså, å være forsker... Jeg mener, det høres jo unektelig ganske flott ut å sulle rundt i hvit frakk og eksentriske briller og tenke store tanker...? De virkelig store tankene, altså...? Altså de tankene som fører til konklusjoner som har varig betydning for menneskeheten spesielt og for jordens eksistens generelt...?

Det hadde vært noe, det... Å tenke ut noe smart... Sånn som Albert, for eksempel, Einstein, altså... Han vimet rundt og tenkte bare bittelitte granne, tror jeg, og vips; så kom det: E=mc2. Rett og slett... Og ingen kan betvile at den konklusjonen både har vært og er viktig for både menneskeheten og jorden, på godt og vondt, hadde jeg nær sagt...?

Og så enkelt...! Veldig enkelt. Kunsten er jo å gjøre det enkelt...! Kun tre små bokstaver og et tall og et erliktegn. Jeg er sikker på at Albert var ganske fornøyd da han trakk den konklusjonen... Min forskning er i prinsippet enda enklere; Gror menisken eller gror den ikke, altså ja eller nei, eller + eller -...?

Absolutt enkelt, og burde vært veldig enkelt å svare på. Men det er det altså åpenbart ikke. Ting tar tiiid... Og hvorfor er det ikke enkelt, og hvorfor tar det tid...? Jeg har lurt litt på det der, og kommet til følgende mulige årsaker:

1) de enkle konklusjonene er allerede oppbrukt (tidligere generasjoner har tenkt ut alt smart før vi slapp til)
2) på Alberts tid fantes ikke hverken NSD eller REK (for interesserte; NSD = norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste og REK = regional etisk komite)
3) Albert puttet sikkert ikke alle spørreskjemaene sine i konvoluttene selv

Left alone...

2011-01-04T23:54:00.004+01:00

...for de andre dro, bare...

Sånn er det å være en simpel donisse, faktisk, ... ikke bare måtte han gjøre drittjobben så og si, og passe på dorullene hele julen... Men hva er takken, tror du...? Joda, han må bare fortsette å stå på do, han, leeenge etter jul, for ingen tenkte vel på ham, da de andre pakket seg av gårde i en pappeske og stakk til velfortjent ferie på Nordpolen...

Bloggenyttårsforsetter

2011-01-02T15:48:00.000+01:00

Hmm..., kanskje jeg skal blogge mindre i år, mere i år, om andre ting i år...? Jeg er i tenkeboksen, vedrørende dette her med nyttårsforsetter osv, altså, men det har jeg forsåvidt vært noen dager... Og kun kommet fram til at jeg skal prøve å være veldig snill jente, hele tiden... Jeg sa prøve...

Forresten; Apropos planlegging av det nye året og blanke ark og juletreet som er kastet ut og så videre... Hva skjer'a...; Der ute i Hobbyzpace...? Er det noen strikke- eller sy-alonger på gang som jeg skal være med på...? Eller???

Årsoppgjør

2010-12-30T20:25:00.002+01:00

Jeg har skrevet om det før. Jeg ser på året som en sirkel, et hjul, en runddans. For meg er nyttår på toppen av klokkeskiven kl 12, påske er et sted rundt kl 3, St. Hans er cirka kl halv 6, advent begynner kl halv 11 og julaften er kl halv 12... Altså er det ikke helt konsekvente avstander korrelert til tidssprangene, men uansett, ... sånn er det for meg...

Og, når min innebygde kalender viser at klokken er knappe et par minutter på nyttår, synkront med dunder og brak fra prøveoppskyting av nyttårsraketter, så starter mine små grå, enten jeg vil eller ikke, en slags ubevisst bokføringsprosess... I mine dype hjernevinninger jobbes med et tilbakeblikk over året som er gått, og jeg gjør meg opp en slags uoffsiell status, altså en slags vurdering av hva som gikk bra i året som gikk, og hva som gikk dårlig...

Mye gikk veldig bra i Smutthullet i 2010. Og stort sett, det som ikke gikk så bra, viser seg i ettertid å være bare småfiser i motvind, likevel, relativt sett...

På mange måter har 2010 vært et "anderledes-år", et år som det ikke går tolv av på dusinet, for å si det sånn..., på godt og vondt... 2010 har vært et år der vi i Smutthullet har opplevd nye sider av liv og helse, i samspill med arbeidsliv, familie, og ikke minst med venner... På slutten av året sitter vi igjen med en følelse av at vi har trukket vinnerloddet i år..., tross alt.

Her er et bilde fra kl 5 på halv 7 i 2010..., i 20 grader Celsius, på terrassen på hytta...;

I morgon i, morgon, men ikkje i dag... I dag gjer eg ikkje det einaste slag...

2010-12-26T23:07:00.004+01:00

(Stanley Jacobsen)

Eller, egentlig, når jeg tenker meg om... Faktisk har jeg gjort en hel masse i dag, rett og slett, en hel masse som faktisk tar veldig masse tid... Jeg har nemlig gjort nær på ingenting... Og det å gjøre ingenting, tar faktisk veldig masse tid... (Piet Hein)

Tenk på den en stund, du, mens du tror du gjør ingenting, ...og vips så har du gjort en hel masse tenking...

...Og hvis du ikke gidder tenke mer, så kan du høre på denne littegrann...; (Silje Nergaard)

...eller du kan lese om andre som later seg i romjulen...

Delt på midten

2010-12-26T13:48:00.003+01:00

I den norrøne mytologien var Ginnungagapet den bunnløse uoverstigelige kløften mellom alt og intet, mellom det varme og det kalde, mellom hav og jord, mellom godt og vondt... Og hvorfor skriver jeg om dette nå midt i den salige julefreden...? Jo, rett og slett fordi jeg føler at tiden er inne for å meddele verden der ute at det det nå har oppstått et Ginnungagap på vårt soverom...

Historien er som følger; Det hele begynte altså i begynnelsen av advent da det inntraff en aldri så liten fuktig hendelse i Smutthullhjemmet. Denne medførte implisitt at vi sporenstreks bokstavelig talt helte vannsengen ut av vinduet og deretter hyret inn den sterke nabo-handymannen for å hjelpe til å bære to stk Sultan fra Ikea inn døren, opp trappen, rundt et hjørne og inn på soverommet.

Dermed oppsto en dyp uoverstigelig kløft mellom Kjæresten og meg... Ikke på grunn av hverken naboen, trappen eller soverommet, men på grunn av Sultanen... Vi ville nemlig ha motor. Ikke på naboen, trappen eller noe annet, men på Sultanen...

På grunn av dårlig rygg og dårlige sengevaner (mange mener jo senger kun skal brukes til å sove og formere seg i, og slett ikke til å se tv, blogge, spise, strikke eller lese i, slik jeg gjør...), ville vi nemlig ha seng med hevbar hodeende. Hvilket igjen krever motor på sengen. Og, fordi det ikke er sikkert at Kjæresten og jeg alltid er synkrone i hverken i våre dårlige sengevaner eller mer og mindre dårlige rygger, så måtte vi selvsagt ha to stk Sultaner med uavhengige motoriserte sengebunner...

...Og hva er konsekvensen av det...?!? Jo, sannheten er at et uoverstigelig Ginnungagap har oppstått midt i senga, en midtgang a la i i en Boeing 737, en autostrada for forbipasserende. Alle som har prøvd, vet hvor vrient det er å være romantiske kjærester og holde hånden for eksempel når man sitter på henholdsvis seter nummer C og D i et fly... Noen liknende erfaringer har jeg altså nå gjort meg her i min nye seng... Vi er delt på midten av en nærmest bunnløs uoverstigelig kløft...

Er julekort utdaterte...

2010-12-24T01:03:00.011+01:00

...eller er det en tradisjon vi bør ivareta...? I mange år skrev jeg julekort til fjerne og nære og jeg la på et vis min sjel i å utvide julekortlisten synkront med økende bekjentskapskrets..., og den økte og økte... Ikke fordi at at vår sosiale aktivitet økte per år, altså, helt ærlig, den holdt seg vel relativt konstant gjennom travle studieår og med økende barneantall, men antall potensielle kontakter økte jo, vi hadde våre gamle venner, og i tillegg jobbet vi jo her og der, vi ferierte, vi trente og vi sosialiserte med naboene... Og helt ærlig talt; man møter jo mange mennesker gjenom livet som man setter pris på, og mennesker jeg satte særlig pris på havnet altså på min julekortliste...

...Helt til jeg satte strek... Og strøk alt over streken også, i samme pennestrøket... Var det dumt...? Jeg hadde altså bestemt meg, tatt en skikkelig sjefsavgjørelse... Ikke flere runtine-julekort her fra gården, nemlig...! Ikke flere kort bare fordi jeg sendte til dem i fjor og forifjor og året før der...!, eller ikke flere kort bare fordi vi fikk et kort for tre år siden... Og i tillegg...; (=bonusen..., følg med...) ikke flere konvolutter, frimerker, julemerker og ikke minst; ikke flere køer på postkontoret... Så kortversjonen er at heretter blir det kun spesielle hilsener til utvalgte personer, i form av julegaver, småkort, sms-er, facebook, og ikke til å undervurdere; personlige hilsener, besøk og telefoner...

...Så nå sitter du kanskje der da, med skjegget i postkassa, og føler deg forbigått fordi Smutthullkortet aldri dumpa ned hverken med postbilen eller i mailkassa...; Ikke fortvil, for her nedenfor kommer nemlig et elektronisk julekort til alle som vil ha... I tillegg må opplyses at kortet er bittelitt innovativt..., det er altså en smule interaktivt kort, eller i hvert fall altså så består det av bilder vi knipset mens det skjedde; 1) ...Juletre i fugleperspektiv under pågående pynting..., 2) Julekjøkken med litt rot og kakebokser og med maasssse julehjerter (!..., jeg har begynt å samle...!), 3) Julenisser som venter på dekket bord, de pleier holde litt show på Julaften på midten av bordet sammen med lys, tulipaner og sånt, regner med de har allmannamøte verdrørende årets nissestreker under bordsettningen..., 4) Julehjertesamlingen igjen (nevnte jeg at jeg samler på julehjerter, begynte nå i år faktisk, men her representert med glasshjerte fra Petunia for to år siden og bjellehjerte fra Gawo i år, og lenger bort et glassperlehjerte fra Gawo også i år (jada, jeg pakket opp i dag da... :) men min unnskyldning er at det var jo ikke til-og-fra-lapp utenpå pakken, men derimot en lekker stjerne som jeg lurer på hvor skal være, nå, hmmm, på fruktfatet, maybe...? og 5) Nissejentene som sitter utslått og deppa og mimrer om Petunias kjøkkennnisse, og lurer på om han ikke snart dukker opp til litt Rockin' around the Xmas tree..., og 6) men ikke minst, til sist noen glass på vei ut fra oppvaskmaskinen og inn på det enda udekkede bordet...

...Og medlagt kortet her er selvsagt en kjempe-JULE-klem...! Til alle som vil ha!!! Bare meld dere i kommentarfeltet og JULEklemmer oversendes prompte.

....GOD JUL TIL ALLE SOM VIL HA....

... Klem fra Smutthullet...

Trafikkvarsel for uke 51

2010-12-20T21:04:00.005+01:00

For kommende uke varsles ekstremsituasjoner i trafikken landet over. Til tross for at isende knallkulde etter sigende skal snike seg inn fra Sibir, og føre til ned mot 25 blå i de fleste av landets smutthus og garasjer, hvilket fører til forfrosne batterier og manglende startsevne hos både firehjulinger og tobente, forventes brennheftige trafikkale situasjoner, spesielt i alle landets handlesenternære rundkjøringer og ikke minst ditto parkeringsplasser...

Det oppfordres til spesiell årvåkenhet de kommende dager, med særlig fokus på førstkommende onsdag og torsdag, men kuliminerende i cirka 1945-tiden lillejulaften kveld, når de fleste punkter på husmødrenes julehandlelister nær sagt er avkrysset og alle ektemenn har gullarmbåndene i boks, bokstavelig talt. Man påregner deretter gradvis normalisering av vikepliktreglene i rundkjøringer, samt mer tradisjonelle rygge- og tverrparkeringsforhold i parkeringshus, proporsjonalt med at handlesentrene tømmes for fersk ribbe, akevitt og julestjerner. Man vil estimere at julefreden senker seg så snart fruene har levert bilnøklene tilbake til mannen sin, etter å ha handlet inn de siste juletrekulene, samt saltet og pepret ribba, skrelt ringerikespotetene, tilsatt karve i surkålen og knyttet pyntebånd på de siste julegavene...

Popp...!

2010-12-19T22:41:00.004+01:00

Jeg prøvde å holde igjen, men ...Popp!, ...der kom det en til...!

Er kulene KULE eller er dette å strikke den litt for langt...?

2010-12-19T16:44:00.000+01:00

Alle andre gjør det, og alle andre vil ha det... Derfor hadde jeg, ettersom jeg for tiden er en Kjerringa-mot-strømmen av 1. klasse, bestemt meg for at jeg rett og slett ikke skulle hverken gjøre eller ha det...

...Men, likevel skjedde det... En helt vanlig lørdagskveld tvang den seg fram, og plutselig, med et forløsende lite "popp", så var den her... Og den falt umiddelbart på plass som en helt naturlig og selvfølgelig del av førjulsstemningen i Smutthullhuset...

Ikke kan jeg skjønne hvordan vi klarte oss før Arne og Carlos kom med sine julekuler...

9na er i babymodus

2010-12-15T11:56:00.002+01:00

Jeg synes jeg kjenner lukten, jeg... Altså den fantastisk deilige, lykkelige, varme, søte, koselige lukten, du vet... Lukten av baby...

Og jeg synes at jeg kjenner roen, også, jeg, faktisk... Stillheten i et nyfødt baby-hjem, den lykkelige stemningen, varmen, harmonien... Det er nesten så man hører sånne bittesmå baby-knirke-lyder, ikke sant...? Eller pustelyder, rolig og trygt, og de ørsmå velvære-sukkene..., og de første bablelydene...?

... Jada! Jeg er i babymodus...!

Hmm... *tenker en stund*... Og kommer på: Mageknipene, survingen, hylingen, bleiene som klasker over hodet mitt søndag morgen, vil-absolutt-slett-ikke-sove-om-natten, de stinkende Cherroxene, de gjenglemte våte parkdressene i barnehagen, vil-ha-godteri-NÅ-i-butikken, maset, leksestyret, fjortisraptusene, løsrivelsen...

Tja, tross alt, når jeg har tenkt litt på det, kommer jeg til at det jammen er like greit at jakken ikke var påtenkt å flytte inn i kommodeskuffen her i huset, likevel...

Jakken har jeg nemlig strikket til en venn som får en liten guttebaby på nyåret. Oppskriften fant jeg på Ravelry, og det gikk med 70 gram BabyUll fra DaleGarn på pinner nummer 3,5, pluss fem små hjerteknapper da...

Islykt a la Smutthullet

2010-12-11T15:22:00.002+01:00

Hvordan?

1) Sett åtte stk brødformer ut i kulden, evt de du har (...ærlig talt, hvem har ÅTTE brødformer...?) og gjenta punktene 2), 4) og 5) inntil tallet er åtte...
2) Fyll oppi vann (til randen, derfor er det mye lurere å sette formene ut før man heller i vann, på en måte, særlig for oss som er litt lei av dette med vann tide og utide...)
3) Sett ut en bøtte i kulden og fyll oppi cirka 5 cm vann
4) La alt fryse til bunnfrossent
5) Dypp brødformene i varmt vann og vipp ut åtte perfekte isblokker
6) Dypp bøtten i varmt vann og vipp ut en sirkelskive
7) Legg isskiven et egnet sted
8) Still isblokkene på høykant rundt
9) Lim sammen kunstverket med vann og snø med vann i (=kram snø)
10) Tenn stearinlys i lykten og pass for all del på å ha noe godt i glasset når du nyter kunstverket

Tillegg / revidert kl 1640;

Petunia foreslår melkekartonger til å fryse isblokkene i. Det går sikkert fint men fordelen med brødformer (i hvert fall mine) er at de er lett kileformet (de er videre øverst enn i bunnen) og det gjør at når man setter dem på høykant i sirkel med den bredeste delen ut og den smaleste (bunnene) inn, så faller de i en nesten perfekt sirkel der det nesten ikke blir glipper mellom isblokkene...!

Et fuktig innlegg fra Smutthullhjemmet

2010-12-10T11:08:00.003+01:00

Hanne pleier å ha et dikt på bloggen sin hver fredag, og leseverdig er både lyrikken og hennes herlige refleksjoner om dette og hint. I dag slår jeg til med en liten trudelutt selv, i anledning siste døgns til dels ...ehhh... fuktige begivenheter i Smuthullhjemmet. Linjene er klippet fra Øystein Sundes uforglemmelige "Sjømannen og vannsenga"...;

Da bølja det så fælt at jeg fikk senestrekk,
og plutselig så sprang madrassen lekk.
Oi, oi, Kapp det gode håp!
To tusen liter vann er ganske mye vann
når en stor å blir mange bekker små.

Han kan det der med å treffe spikeren på hodet og vel så det den mannen, som med sine ekstreme ordtryllerier og frodige språkblomster får meg til å le meg skakk over fantastiske historier om sokkene hans som er vekk i AEG'en så han truer den med AG3-en, hvordan snøfreseren høster inn juletreet etter kabelen, og en drøss andre uforglemmelige perler...

Og når ting kniper og er dumt, så er det jo alltid kjekt å ha er jo en morsom sang å forholde seg til, når rådyra er gode, liksom... For du skakke komme her og komme her, nemlig, og påstå at det er en festlig affære når vannsenga faktisk slår lekk, en mørk og iskald onsdagskveld sånn i 2230-tiden...

Da skulle han vært her, da, Øystein Sunde, og skrevet et par vers til på sangen sin, om vannsengen, mener jeg... Da kunne han skildret den utvilsomme lille antydningen til en smule amper stemning som utspant seg i Smutthullhjemmet da en sliten 9na vippet opp i sengen og ble ...ehh...våt... Klissvåt...Og dramatikken som utspant seg da hun ropte "Katastrofe...!" så katter og unger og hodeputer sto i giv akt... Og han kunne beskrevet i muntre ordelag hvordan Kjæresten i shorts (man går da med shorts inne hele året, for svingende), i -19 iskalde blå grader, i mørket, vekselsvis hang ut av soveromsvinduet sammen med hageslangen og vekselsvis sto med hodet ned i kloakk-kummen nede i gata...Med lommelykt, vel å merke...

Og han kunne beskrevet hvordan det arter seg når to personer med henholdsvis to vonde armer og en dum rygg sammen skal handle to nye tunge senger... Hvorav den ene, etter at den er båret opp en trapp og rundt et hjørne, viser seg å være feilvare og må bæres ned igjen..., og så må ny seng opp igjen...

Har du en morsom sang om dette, Øystein???

Iskalde små tanker

2010-12-07T15:49:00.004+01:00

Hvor mange tanker er det egentlig plass til i en hjerne på størrelse med et pepperkorn, tro...? Det er riktignok klart at hver nervecelle ikke er særlig spesielt stor, så noen koblinger er det vel plass til, tross alt, men de store tankerekkene og intellektuelle utledningene blir det vel neppe plass til...?

I tillegg, så er det en kjennsgjerning at alle fysiske prosesser og kjemiske reaksjoner går saktere proporsjonalt med synkende temperaturer... Derfor er det vel rimelig, på en iskald vinterdag der de blå står i kø nederst på gradestokken, å anta at det surrer saktere i topplokket der ute i treet enn ellers...? Kanskje???

Likevel viser det seg, at denne denne kjekke karen i gult, blått og svart holder hodet kaldt (bokstavelig talt) og med iskald (bokstavelig talt) koordinasjon og med kirurgisk (...kremt) presisjon navigerer han elegant mellom plommegrener, juletrebelysning og jaktende kattefrøkner og nyter livet i vintermørket med frokost, lunsj, middag og kvelds med blåmeiseboller a la 9na på menyen...

Blåmeiseboller lages ved å fylle en form (randform, bolle, etcetera etcetera) med solsikkefrø / havregryn / nøtter / cornflakes og deretter helle over smeltet matfett eller kokosfett. En snor for oppheng stikkes evt inni det hele, alternativt kan julesløyfe knyttes rundt etterpå. Vips inn i kjøleskapet over natten og deretter en rask dupp av formen i varmt vann så blåmeisebollen løsner, og svusj ut i plommetreet til blåmeiseguttene og blåmeisejentene...

...Og heng dem (bollene, ikke meisene) for all del opp slik at katter og unger og skjærer og all annen slags spetakkel lar blåmeisene spise i fred, da...

Mange mener at hun likner på sin mor...

2010-12-06T00:06:00.005+01:00

... men da kan de absolutt ikke mene hverken hårfarge eller øyenfarge, og slett ikke kan de mene sangstemmen, og over hodet ikke kan de mene tøffhetsgraden... Det må altså være at vi begge til forveksling ser litt morsomme ut når vi blir klippet ut av et bilde med en pil på nesen...;

Stikk inn til verdens tøffeste datter, men før du stikker over dit, må jeg presisere, hvis noen er i tvil; Jeg er rett og slett veldig stolt, imponert, overveldet, henrykket og ...stolt, sa jeg det...?... fordi hun torde å fullføre tapet sitt etter et veddemål... Ja, jeg er stolt...

Om lapper som forsvinner og sånt

2010-12-05T11:10:00.006+01:00

FØR, i riktig gamle dager, før dataalderen nådde min lille tidsboble i verden, sto alt som var viktig, og uviktig forsåvidt, svart på hvitt på ark, i bøker, i aviser og i papirbunker. Det viktige tok vi vare på. Bøker ble satt i hyller, papirer ble satt i permer, lapper ble gjemt. Det aller viktigste tok vi kopier av og gjemte lure steder..

SÅ dukket datadyrene opp og viktige, og uviktige, forsåvidt, ting, sto plutselig skrevet i hvitt på svart. Og i farger, gult på blått for eksempel, for øvrig en skikkelig plagsom variant... Datalagring var en spennende utfordring, for backuprutiner og servere ikke alltid var like sikre som i banken, for å si det sånn... Så de viktigste tingene tok vi papirkopier av, vi printet ut og satte i permer og gjemte på lure steder...

NÅ etter dataæraens absolutte inntreden med internetttilgjengelighet på nattbordet, i bilen og på skitur i skogen, står alle viktige, og uviktige, forsåvidt, ting, skrevet i alle verdens farger på alle verdens bakgrunner. Viktige ting som er skrevet på papir, scanner vi inn, og arkene makulerer og kaster vi. Viktige ting lagres og gjemmes lure steder i harddiscer, eller enda lurere i eksterne harddiscer som befinner seg der ute på nettet et sted, eller faktisk mange steder, som er så lure at ingen vet hvor de er, en gang...

Så lurt har det blitt, altså, at man ved et par tastetrykk eller tre kan innhente mail, dokumenter, aviser, hvor som helst og når som helst... Lettvint. Mye mere tungvint og betydelig mindre lurt er det å skulle lokalisere en liten papirlapp med viktig informasjon, som kom i posten for et par uker siden, og som i ettertid har forsvunnet et ikke så lurt sted. Hadde den nå enda kommet som vedlegg til en mail, så hadde den vært mulig å søke opp... Snail-mail har ingen browser, desverre.

Jeg skjønner at jeg har blitt elektronisk. Og jeg liker ikke å lete.